LL-L: "Etymology" LOWLANDS-L, 22.OCT.1999 (02) [E/F/LS]

Lowlands-L Administrator sassisch at yahoo.com
Fri Oct 22 15:45:17 UTC 1999


 ========================================================================
 L O W L A N D S - L * 22.OCT.1999 (02) * ISSN 1089-5582 * LCSN 96-4226
 Posting Address: <lowlands-l at listserv.linguistlist.org>
 Web Site: <http://www.geocities.com/~sassisch/rhahn//lowlands/>
 User's Manual: <http://www.lsoft.com/manuals/1.8c/userindex.html>
 =========================================================================
 A=Afrikaans, Ap=Appalachean, D=Dutch, E=English, F=Frisian, L=Limburgish
 LS=Low Saxon (Low German), S=Scots, Sh=Shetlandic
 =========================================================================
 You have received this because your account has been subscribed upon
 request. To unsubscribe, please send the command "signoff lowlands-l"
 as message text from the same account to
 <listserv at listserv.linguistlist.org> or sign off at
 <http://linguistlist.org/subscribing/sub-lowlands-l.html>.
 =========================================================================

From: Henno Brandsma [Henno.Brandsma at phil.uu.nl]
Subject: LL-L: "Specialized terms" (was "Kinship terms") LOWLANDS-L,

> From: R. F. Hahn [sassisch at yahoo.com]
> Subject: Etymology
>
> Reiner wrote about 'dusk' or 'evening twilight' in Dörpm/Dortmund Low Saxon
> (Low German):
>
> > Do"rpmsch Platt kennt 'Uchte' un 'Grimstern'.
>
> This confirms what I suspected about western North Saxon _Ucht_ (f.).  It
> comes from _Uchte_, thus seems to be originally /uch-de/.
>
> (Many Low Saxon (Low German) dialects, especially southern ones, preserve
the
> feminine ending /-e/; e.g., _Strate_ ~ _Straote_ vs _Straat_ ~ _Stroot_ (f.)

> 'street', 'road'.)

Dit jildt ek foar in grut part fan de Westerlauwer Fryske dialekten:
_strjitte_  fs Nederla^nsk _straat_, _tsjerke_ fs Nl _kerk_, _flesse_
fs Nl _fles_ en sa mear. Op Skylge fynst in bytsje mear apokope, mar
foarbylden doar ik der su^nder wurdboek derby net te jaan. Noardfryske
eila^nsdialekten hawwe sterke apokope, ek yn 'e tiidwurden, ferlykber
mei it Ingelsk: Fering _seet_ = WL _sette_, _sark_ fs _tsjerke_.
Mar dit "nebenbei".

> Yesterday I provided various Low Saxon words for 'dusk' or 'evening
twilight'
> or the time of such:
>
> > Low Saxon _Schummern_ ['SUmVn] (n.), _Schummeree_ [SUme'rEI] (f.),
> > _Schummertied_ ['SUmVti:t] (f.), _Schummerstünd_ ['SUmVstYn(d)] (f.) (<
> > /Sumer-/ _schummern_ 'to grow dark (in the evening)'), _Sniederfier_
> > ['sni:dV,fi.V] (f., "tailor's knocking-off time").  Cf. Dutch _schemer_,
> > _schemerdonker_ and _halfdonker_.
>
> I forgot to mention another one, a rather "pretty" one:
>
> _Ulenflucht_ ['?u:lnflUXt] "owls' flight", i.e., "time of owls flying (or
> beginning to fly)" = 'dusk'
> Cf. Westerlauwer Frisian _ûleflecht_ (_u^leflecht_) with the same meaning
>
> Westerlauwer Frisian also has _jûnskimmer(ing)_ (_ju^nskimmer(ing)_).  I
take
> it the _jûn..._ part is related to English 'eve(n)'.  (_jûn_ < *_juwen_ <
> *_jewen_ <*_iewen_ < *_eewen_, i.e., "Frisian breaking" ?)

Sa likern^och. It giet hjir om Aldwesterlauwersk Fryske brekking, yn
it East en Noardfrysk fynst de oergong _e:we_ nei _jo:_ net (der binne
oanwizingen dat Aldfrysk i:w(@) > ju: en e:w(@) > jo: feroare binne.
De o: > u is in lettere u^ntjouwing, yn easlike dialekten wurdt
bygelyks noch [jo:n] sein.). Byg. Sealtersk _eeuwend_ of _a"iwend_
foar _ju^n_. Ik soe de u^ntjouwing leaver sa sjen: `e:w@ > `e.o.@ (de w
waard mear lu^deftich tusken lu^den yn) en troch klamferkowing:
e.`o.@, we^rnei't de swakke e ta it heallu^d j wurdt: jo:@ (de w wurdt
yn 'e u'tspraak wer automatysk ynfoege).
Der is gjin bewiis dat it fia *ie gien is.

  Cf. _jûn(tiid)_ (_ju^n(tiid)_) 'eve(ning/ntide)', _jûn(s)miel_
> (_ju^n(s)miel_) "evening meal" = 'supper', /juun+ig/ _jûnich_
> (_ju^nich_) 'evening-like', 'cool', 'moist'.  I take it also that
> _skimmer_ is the cognate of Dutch _schemmer_, Low Saxon _Schummer_
> 'twilight' and English 'shimmer'.

It Nederla^nsk is _schemer_, mei rekking yn iepen wurdlid fan [i] ta [e:].
De Nedersaksykse foarm liket my ablaut of soks, of wurdt in [i] de^r
faker in [u] (of [U])?

Ek _skimer_ [skimer] komt foar. De [i] > [I] komt hjir trochdat it as
twadde of earste lid fan in gearstalling in ferkoartsjende omjouwing
stiet. Sjuchst hjir ek dat it Westerlauwer Frysk (en de oare dialekten
allyka) gjin wet kinne fan rekking yn iepen wurdlid ta [e:]. As de [i]
al rutsen wurdt, beha^ldt er syn kwaliteit.

Groetnis,

Henno

PS wie der ek net in Noardfrysk wurd *"ocht" dat _moarnsiten_ betsjut?
(Fru"hstu"ck, dus).
Ik moat de wurdboeken mar wer ris yn du^ke..

----------

From: R. F. Hahn [sassisch at yahoo.com]
Subject: Etymology

Leve Leeglanners,

Henno hett baven schreven:

> >  Cf. _jûn(tiid)_ (_ju^n(tiid)_) 'eve(ning/ntide)', _jûn(s)miel_
> > (_ju^n(s)miel_) "evening meal" = 'supper', /juun+ig/ _jûnich_
> > (_ju^nich_) 'evening-like', 'cool', 'moist'.  I take it also that
> > _skimmer_ is the cognate of Dutch _schemmer_, Low Saxon _Schummer_
> > 'twilight' and English 'shimmer'.
>
> It Nederla^nsk is _schemer_, mei rekking yn iepen wurdlid fan [i] ta [e:].

Och, ja, dat harr ick ook wüsst, harr dat bie't eerste Maal ook akraat
schreven, man bie't tweede Maal was dat denn 'n Fall vun "anticipatory
interference" vun Neddersassisch 'Schummer'.  :)

Is dat waaraftig vun /i/ up /ee/ gungen un nich anners rüm?  Dat Langmaken
kümmt schients vun'n Nasaal-Mitluud (/m/).  T.B. hett Nedderlandsch _aan_
[a:n] waar Düütsch _an_ [?an] hett.  In't Neddersassische (Nedderdüütsche)
gifft 't düsse Regel ook, avers dat wardt nich jümmer so schreven, t.B. _an_
[?a.n], _Himmel_ ['hI.m=l] ~ _Hemmel_ ['he.m=l] ('heaven' [not 'sky', which is
_Heven_ ['he:v=m] ~ ['he:b=m]!)  -- ook vör Liquiden, t.B. /old/ -> _o(o)ld_
[?o.lt] ('old').

Nu is dat neddersassische (nedderdüütsche) Woord för ingelsch _shimmer_
'Schemer' ['Se:mV]!  Denn hebbt wie dütt Paar:

'Schemer' ('shimmer')
'Schummer' ('evening twilight')!

> De Nedersaksykse foarm liket my ablaut of soks, of wurdt in [i] de^r
> faker in [u] (of [U])?

Labiaalisatschoon kümmt in 'n Barg neddersassische Dialekten faken vör,
tomeerst as Labiaal-Assimilisatschoon: _Schimmel_ ~ _Schümmel_ ('white horse',
'mold', 'fungus').  Man faken is dat nich vun wegen Assimilisatschoon,
besünners in korte Vokalen; t.B. _ditt_ ~ _dütt_ ('this'), _litt(ig)_ > _lütt_
('little'), _Licht_ ~ _Lücht_ ('light').

Ook hoge un middelhoge Vokalen striedt miteenanner; t.B. _bit_ ~ _bet_
('till', 'up to'), _it_ ~ _et_ ('it'), _Guld_ ~ _Gold_ ('gold', cf. Dutch
_Goud_), _stult_ ~ _stolt_ ('proud', cf. Dutch _stout_), _Putt_ ~ _Pott_
('pot'), _Himmel_ ~ _Hemmel_ ('heaven'), _Buddel_ ~ _Boddel_ ('bottle'),
_Wuddel_ ~ _Woddel_ ('root', 'carrot'), _Hult_ ~ _Holt_ ('wood', cf. Dutch
_hout_), _hülten_ ~ _hölten_ ('wooden').

Gröten,

Reinhard/Ron

==================================END======================================
 * Please submit contributions to <lowlands-l at listserv.linguistlist.org>.
 * Contributions will be displayed unedited in digest form.
 * Please display only the relevant parts of quotes in your replies.
 * Commands for automated functions (including "signoff lowlands-l") are
   to be sent to <listserv at listserv.linguistlist.org> or at
   <http://linguistlist.org/subscribing/sub-lowlands-l.html>.
 * Please use only Plain Text format, not Rich Text (HTML) or any other
   type of format, in your submissions
 =========================================================================



More information about the LOWLANDS-L mailing list